Mano mieli naujieji draugai ...

Sånn omtrent hørtes det ut da jeg åpnet min hilsen tildistriktskonferansen i Marijampole i Litauen. Dette urgamle språket er vanskelig å forstå noe som helst av, men det er samme regel her som ellers i verden. Smil, velvilje og et åpent sinn fører stort sett til en grei kommunikasjon. Og det var mange og varme smil som møtte oss i Litauen. I en samtale snakket de om ”bustad”, og bruker altså det samme ordet som oss. Da forsto vi hvor nær vi egentlig er, og hvor mange sterke bånd det er som knytter våre to land sammen.
Vårt eget distrikt ”utveksler i år guvernør” med distrikt 1460, sydligste del av Danmark.
Dette distriktet er også tildelt ansvar for Litauen, og slik gikk det til at Jan og jeg fikk være med på en 10 dagers ”prosjekttur” på kryss og tvers i landet etter distriktskonferansen.
Danmark, med Carsten Leth i spissen, har gjort en enorm jobb med oppbyggingen av Rotary i Litauen, og vi merket da også overalt hvor vi kom at ”Carstenas Lethas” var en svært populær mann. Han kjenner i dag alle rotarianere i landet, og sammen med dagens guvernør Anton Nielsen er det lagt ned et stort arbeide også i år for å fremme Rotarys tanker og ideer.
10 dager er altfor kort tid til å forstå og bli kjent i et land, men inntrykkene var så sterke at jeg ønsker å dele noen av dem.
Jeg har reist verden rundt i flere år, og var forberedt på det meste. Når dette landet likevel gjorde et så voldsomt inntrykk, er det nok fordi det er så nær. Vi var på besøk i et naboland. En nabo som før krigen lå langt framme på de fleste områder, og som historien så brutalt har satt mange, mange år tilbake.



Litauen i stikkordsform slik vi opplevde det:
Utrolig rent – helt flatt - grønt, både de mange parker i byene og de eviglange områdene som altfor sjelden er oppdyrket – store kontraster og store muligheter. Vi besøkte skoler og sykehus, barnehjem og ”vanlige hjem” i ulike deler av landet, og var også innom noen bedrifter.
Mange Rotaryklubber har vært - og er – tungt inne i Litauen. Vi fikk bl.a. se hvordan barnehjem kan se ut etter mange års Rotaryinnsats - selvgående og i tråd med våre krav, og vi så hvordan det er der hjelpen enda ikke har nådd fram. Et sted fortalte de at Tønsberg RK hadde vært til stor hjelp.
På de to siste distriktskonferanser i 2990 har vi hørt om et barnehjem i Panavezys der Brevik RK har bidratt bl.a. til utbedring av bad og kjøkken. Vi besøkte dette barnehjemmet, og ble vist rundt av fire flotte ungdommer sammen med direktøren. Dere skulle ha vært med og delt den gleden og stoltheten de viste da de slo opp døren til de ”nye” badene og det nye kjøkkenet. I etasjen over var det bad og toaletter som ikke var renovert… ennå!



Jeg tror det er viktig at vi konsentrerer innsatsen og prøver å ”gjøre noe ferdig”. Baltikum er nær nok til at vi kan følge prosjektene ved selvsyn, og mange klubber har allerede tett og nær kontakt med klubber der borte. For Litauens del er det mange av oss som har gode kontakter med rotarianere i landet, og i samråd med danske venner som har detaljkunnskap om landet og klubbene, føler jeg meg trygg på at vi kan få utrettet noe.
Flere klubber bør gå sammen og løfte i flokk. Da blir det målbare resultater, og også for rotarianerne i Litauen er det viktig å se at organisasjonen virkelig er det vi sier at vi er. De kan pr i dag i hovedsak bidra som støtteklubb for prosjekter uten å gå inn på den økonomiske siden.
Det er likevel klubber der som har egne prosjekter, og en av verdens få (kanskje den eneste?) Rotaryklubb som bare har kvinner, var den meget aktiv klubben i Klaipeda Adite. De feiret sitt 5-års jubileum, og ba om gaver til prosjekter i stedet for blomster og andre ting. Underholdningen på jubileet representerte prosjekter som Rotary har støttet. Et flott ungdomsorkester spilte fiolin, barn fra en døveskole danset, tre små sjarmtroll fra en skole for blinde- og svaksynte spilte og sang, for å nevne noe. Og alt dette har Rotaryklubber gjort mulig. Bevisstgjøring – handling!
Klubben utnevnte sitt første æresmedlem på jubileet, og til stor applaus ble Carsten Leth tildelt heder og synlige bevis på sin innsats. Det var humør, aktivitet og et levende rotaryengasjement i den klubben.

Tenk dere våre barn og barnebarn i skoler som ikke har råd til oppvarming. Og bibliotek som er så trange at det må gå en og en mellom radene. ”Lesesalen” er en krok på gangen. Lærerværelset for 30 lærere var på ca 12 kvadratmeter. Leger som fortviler fordi de ikke greier å lukke vinduene på sykestuene, og madrassene vil jeg ikke nevne. Leger som har kompetanse, men mangler utstyr. En ambulanse ankom som gave fra en dansk Rotaryklubb til et sykehus den dagen vi var på besøk. Vi fikk ikke sett den ordentlig, for den måtte med en gang ut på oppdrag. Tenk dere håpløsheten mange av disse våre naboer sliter med! Og tenk om dere kunne oppleve den gleden over de små ting – som svært ofte Rotaryklubber har bidratt til!

Rotary i Danmark har i flere år hatt kurs for unge litauiske ledere som bl.a gir innblikk i demokratisering og ledelse. En slags utvidet RYLA som er viktig bidrag til en positiv utvikling. Leger, lærere og andre yrkesgrupper deler i dag kunnskap over landegrensene. Med Rotarys yrkesgrunnlag kan vi gjøre mye på det området. Landet trenger språkopplæring, hva med å enten invitere en gruppe hit på to ukers intensiv engelsk eller være der borte et par-tre uker i samme ærend? Kreativitet og samarbeide gir ofte gode resultater.

Noen av oss skal snart tilbake og gjøre litt ”kartleggingsarbeide” ut fra oppgaver som de selv ønsker og ber om, og som kanskje passer som prosjekter for klubbene i vårt distrikt. Som Rotarianere er Service above self en naturlig del av våre liv. Jeg føler personlig at det er lettere å ha prosjekter i et naboland der vi kan følge prosjektet ved selvsyn, og der vi ved å bidra til en fredelig og sunn (les Rotariansk) utvikling også sørger for hjelp til selvhjelp. En god utvikling der er også positiv både for Norden og Europa.
Svært mange i Litauen - og Baltikum for øvrig - føler seg som en del av vår nordiske familie og vi har mye av felles kulturarv. Du og jeg kan bidra til å gjenopprette og forsterke båndene som så altfor lenge har vært brutt.
Det sitter flere Rotarianere i det litauiske storting (Seimas), og vi fikk møte et par av dem. Budskapet er klart: Takk for innsatsen så langt! Vi er avhengig av at dere fortsetter!
Mange av våre medlemmer husker situasjonen i Norge etter krigen. Vi husker hjelpen vi selv mottok og hvor avgjørende den var for land og folk. I dag er det vi som kan strekke ut en hånd.
Og det skal vi gjøre! 

Hilsen Edrund