For to år siden feiret Nora Staurheim jul i Argentina, der hun var på Rotary-utveksling. De opplevelsene som hun fikk gjennom Rotary ga mersmak, og nå er 20-åringen, som eneste norske, i gang med et spennende studieår i USA i regi av Georgia Rotary Student Program (GRSP). Georiga-stipendet har til fulle svart til forventningene, skriver hun til klubben sin i Bø og til D 2290. Utdrag av brevene kan du lese nedenfor. Nora er også flink til å dele sine opplevelser gjennom en egen blogg, som du kan finne her:
-Her i Georgia har høsten endelig kommet. Temperaturene er nede på mellom 20 og 0 grader og løvtrærne blir stadig penere. De siste fire månedene har flydd forbi. Både skolefag og fritid har kappet om tiden min, og jeg skal ærlig si at det hele til tider har vært overveldende, samtidig som jeg har nytt hver dag.
Det er helt utrolig hvor mye jeg har lært de siste månedene – både når det kommer til folk og samfunn her i Georgia, med tanke på fagene jeg tar på skolen og opplevelsene jeg har hatt med de andre GRSP studentene.
Funnet meg godt til rette
Jeg har hatt gleden av å bli kjent med en utrolig variert og imøtekommende mengde personer. Alle, fra mine professorer på skolen, til Rotaryklubbene, til de andre studentene på campus, for ikke å snakke om vertsfamilien min, har tatt meg imot med den største åpenhet. Omtrent alle jeg har kommet i kontakt med har møtt meg med åpen nysgjerrighet, interesse og har hjulpet meg integrere her borte. Spesielt en stereotype, om Southern Hospitality – Sørlig gjestfrihet har jeg fått bekreftet som sann. Jeg tror ikke jeg kunne ha blitt bedre mottatt enn det jeg har blitt her de siste månedene.
Positive opplevelser
Selv om vi politisk kan mene forskjellig og være uenige, har det ikke satt noen stopper for verken vennskap eller gjensidig respekt. Oppholdet mitt her har så langt vært overveldende positive opplevelser, og det bekrefter til stadighet oppfattelsen min om at vi mennesker ikke er så forskjellige når vi først blir kjent med hverandre. For øyeblikket sitter jeg hjemme hos vertsfamilien min. Gjennom den siste uka har jeg besøkt alle vertsklubbene mine, og holdt presentasjonen min om både dere, Norge, Telemark og meg selv.
Lært utrolig mye
Jeg føler jeg har lært helt utrolig mye gjennom dette første semesteret. Arbeidsmengden er mer enn det jeg har vært vant med fra videregående, mens nivået har ligget på mer eller mindre det samme – litt avhengig av hvilket fag jeg tar. Dette semesterets fag er alle forskjellige, men en ting er sikkert. De er alle engasjerende og lærerike. Det er ikke mye tid til annet enn skolearbeid nå de siste ukene før juleferien starter, men erfaringene og læringsutbyttet har vært verdt arbeidet.
Privat college
Jeg fant fort ut at private amerikanske college er ganske forskjellige fra norsk vgs. Colleget jeg går på, Wesleyan College, er også i særklasse. Ikke bare var det verdens første undervisningsinstitusjon dedikert til høyere og likestilt undervisning for kvinner, men det er også et av de mest respekterte og aktede collegene i delstaten. Det at det er et kvinnecollege, altså et college hvor kun kvinner (med få unntak) får studere, gjør opplevelsen her ekstra interessant og spesiell. Undervisningen er mye mer bundet enn hva norske høyskoler/universitet er – vi har lekser og innleveringer til hver time – men samtidig er det ingen tid til å jobbe i skoletiden. Dette betyr at selv om en bare har +-15 skoletimer pr uke, jobber en i gjennomsnitt med skolearbeid 2-4 timer hver dag (og enda mer rundt midterm og eksamensukene).
Variert fagkrets
Fagene jeg tar blir veldig varierte; et økonomifag, et religionsfag, et kunstfag, et språkfag og et politisk fag, men det er nettopp det fine med dette året. Jeg får virkelig prøvd ut de forskjellige fagområdene, og bekreftet for meg selv hva jeg ønsker å fortsette med. Kombinasjonen er mer eller mindre lik den jeg har hatt dette semesteret, og jeg har overasket meg selv med hvor mye jeg liker fagene som har med religion og kommunikasjon å gjøre.
Men inni er vi like….
Kort sagt har jeg blitt ønsket velkommen av alle og enhver jeg har møtt gjennom dette programmet, og jeg kunne ikke vært mer takknemlig for muligheten jeg har fått. Ved å være her har jeg virkelig fått lov til å utforske fagområder jeg aldri hadde prøvd meg på i Norge, og jeg har lært helt utrolig mye om både meg selv, amerikanerne og deres kultur. Som en gjerne finner ut, er folk her heller ikke så annerledes enn folk andre steder. Noen særpreg har kulturen jo – antall folk med håndvåpensertifikat er for eksempel en del høyere her enn andre steder – men generelt sett er sørstatsamerikanerne slett ikke så ulike oss nordmenn, svensker, argentinere eller spanjoler. Det er mest de utvendige og overfladiske forskjellene som skiller oss. Innerst inne er vi ganske like alle sammen, skriver Nora Staurheim, og sender sine beste julehilsener til alle rotarianerne som har gitt henne denne muligheten.
