Før selve Convention var det flere to-dagers seminarer med tema som vann, ungdomsutveksling og fredsarbeid. Undertegnede deltok på fredsseminaret. Her er noen få ord om det:

Årets Peacebulding Summit var også det siste av 6 fredskonferanser I regi av RI president Ian Riseley.

Konferansen åpnet med et fyrverkeri av en danseforestilling fra Red Sky Performance, og energien som fylte rommet holdt dagen ut. Fokuset for konferansen var I hovedsak hvilke faktorer som bidrar til fred. Dr. Tererai Trent snakket om betydningen av skolegang, særlig for jenter og kvinner. Dette temaet ble fulgt opp av flere av dagens talere. Skolegang bidrar ikke bare til at flere kvinner blir selvstendige og økonomiske bidragsytere til familien, men det hindrer at også at jenter blir giftet bort og får barn altfor tidlig. Flere fremhevet samtidig viktigheten av å få gutter og menn med på laget.

Peace Fellow Stephanie Wollard hadde urpremiere på en film om sitt prosjekt, 7 Women, i Nepal. Som 20-åring kom hun ved en tilfeldighet kom I kontakt med syv funksjonshemmede nepalske kvinner. Funksjonshemming anses I Nepal som straff for å ha vært et dårlig menneske I et tidligere liv og de som er rammet lever som utstøtte. Stephanie klarte med enkel midler å hjelpe dem I gang med produksjon av salgbare håndtverksarbeider. Prosjektet har skalert og omfatter I dag et stort hjelp til selvhjelpsprogram som fortsatt drives med enkle midler.

Det var flere andre sterke innlegg, bl. A. fra Mika Akpata, en kanadisk militær veteran som snakket om forskjellen mellom hva man ønsker seg og hva man faktisk trenger.

En kort oppsummering vil være at utdanning, likeverd og rettferdighet er avgjørende for å skape fred I verden, og vil man bidra til fred må man handle: Peace is an action!

Arena for fellessesjoner under Convention er det berømte Air Canada Center, hjemmearenaen for The Toronto Maple Leafs I National Hockey Leage. Under den spektakulære åpningssesjonen søndag ble salens format utnyttet maksimalt. Dansere, trapesartister og en tryllekunstner bandt sammen den tradisjonelle, og alltid like rørende presentasjonen av alle medlemslandenes flagg, velkomsttalene og hilsenene. Vi fikk også oppleve et fyrverkeri av tradisjonell dans. Chief R. Stacey

Laforme, of the Mississaugas of the New Credit First Nation, ønsket oss velkommen til Toronto, mens RI President Ian H.S. Riseley reflekterte over det store mangfoldet som kjennetegner både Rotary og Toronto.

Dag 2, mandag var viet fokusområdet mor og barn. Generalsekretær John Hewko innledet med å vise at jordens befolkning sett under aldri har hatt det bedre. Tallet på de som lever under ekstrem fattigdom er sterkt redusert, svært mange får utdanning og helsehehjelp og det er færre kriger. MEN: Det er altfor mange som ikke nyter godt av dette, og vi som rotarianere må fortsette vårt omfattende

arbeid for bedre livssituasjonen for dem.

Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus, director-general for WHO, verdens helseorganisasjon, fulgte opp ved å snakke om utryddelse av polio. Han la sterk vekt på at en bieffekt av programmet er at det er bygget opp et helsevesen I områder som ikke har hatt det. Når polio er utryddet vil dette helsevesenet fortsette å fungere og vi vil etterhvert få et helsevesen som kan arbeid forebyggende. Ghebreyesus avsluttet sin tale med en varm takk til Rotary og bekreftet nok en gang at uten Rotarys vilje og styrke ville ikke kampen mot polio bli gjennomført.

En annen sterk stemme var Ann Gloagg, leder for The Gloagg Foundation. De begynte sitt arbeid med operasjoner av kvinner rammet under fødselen av fistula. De har senere utvidet arbeidet til å omfatte helsehjelp for barn. Hun appellerte til oss om å bidra til det videre arbeidet og lovet at alle donasjoner vil gå uavkortet til feltarbeid. Administrasjonskostnader dekker hun med donasjoner fra sitt eget transportselskap.

Caryl Stern, leder for UNICEF USA avsluttet sesjonen. Hennes hovedtema var en verden som passet for barn. 50 mill. barn er I dag på flukt, mange av dem er enslige. Hun var kritisk til hvordan de ble behandlet, og trakk linjer tilbake til sin egen familiehistorie. Bestemor kom til USA sammen med broren. De var den gangen bare 4 og 6 år og ble tatt hånd om av en snill kvinne under båtreisen.

Deretter ble det barnehjem. Stern appellerte om at velgere må gjøre behandling av barn og barns vilkår til tema under valgkamper.

Convention er mye mer enn fellessesjoner. I House of Friendship, utstillings-, salgs og kafeområdet myldrer det av mennesker, og det er et stort antall “breakout sessions” der man I mindre grupper kan diskutere og lære nye ting.

På ulikt vis ble vi presentert for betydningen av å kunne lese og skrive, og at spesielt investering I opplæringsprogram for jenter/kvinner gir resultater for hele familien. Betydningen av det skrevne ord ble illustrert med effekten “Onkel Toms hytte” fikk på USAs historie. Abraham Lincoln skal ha sagt, etter å ha møtt forfatteren Harriet Becker Stowe: “Is that the little woman who started the big war?”

Barn i dag møter helt andre utfordringer en tidligere. Utfordringer som narkotikamisbruk, gjengvirksomhet og mennesker som forsøker å utnytte dem via internett. Så hva kan vi gjøre for å hjelpe utsatte barn. Jim Margot lærte oss et nytt akronym, PTS. Det betyr “Problem To Solve”. Han utfordret forsamlingen med å spørre hva vårt PST skal være. Når vi har definer hva vi vil ta tak i er allerede mye av arbeidet gjort.

Dr. Isis Mejias fra Rotarian Action Group for Water and Sanitation snakket om verdens behov for rent vann. Mindre enn 3% av vannet på jorden er ferskvann. Av dette er mye forurenset, slik at det vi står igjen med utgjør bare 0,3%. Med dagens teknologi og innsats kan vi ikke nå FNs bærekraftmål. Det må derfor en stor innsats til på alle områder for å lukke gapet mellom mål og mulighet.

Som et godt eksempel ble felles satsing mellom Rotary og myndighetene på Haiti presentert. Prosjekt HANWAS vil med hjelp av solsellepanel drive renseanlegg som skaper rent vann og på den måten også reduserer sykdom som spres via vann.

Dagen bød videre på en rekke interessante gruppemøter. (Break-out-sessions). Et svært spennende tema er arbeidet som pågår med Rotarys nye strategi. Resultatet fra den verdensomspennende undersøkelsen om Rotarys fremtid (gjort blant rotarianere, Rotaractere og ikke-medlemmer) ble kort oppsummert. Et hovedpoeng er at mange vil delta I Rotarys prosjekter, men at det kanskje ikke passer for dem å gå inn i en klubb med fullt medlemskap. Styret for RI har behandlet forslaget til nye

strategier, styret for TRF skal behandle dem denne uken. Det blir spennende å se hva som kommer ut av dette.

Siste dag var viet fokusområdene økonomi og samfunnsutvikling. På ulikt vis ble vi presentert for vellykkede prosjekter og gitt eksempler på vellykkede prosjekter. Alle fokusområdene henger sammen, bygger opp om hverandre og bidrar til fred. Det gjennomgående budskapet var også denne dagen at vi må ta tak i utfordringene. Dr. Jane Nelson mener at skal vi lykkes må vi sette utfordringene på dagsorden og satse på innovasjon og samarbeid.

President Ian ga oss i samtaleform møte med Helen Clark, tidligere statsminister på New Zealand og tidligere leder for FNs utviklingsprogram. Hun er kvinnen som har arbeidet frem FNs bærekrafts mål. På sine mange reiser har hun sett hvordan klimaendringene endrer livsgrunnlaget, f.eks. i de tørkerammede landene rundt Sahara. Bøndene vet ikke lenger når de skal så og plante, fordi tørke og regn er blitt så uforutsigbart. Det vi kunne hjelpe må verden forøvrig bidra med prosjekter som gjør bøndene mer i stand til å produsere mat på tross av klimaendringene. Samtalen ble avsluttet med at hun ble tildelt Rotarys ærespris.

Leder av styret for Rotary Foundation, Paul Netzel, oppsummerte fondets status og hvilke bidrag som er gitt I 2017-2018. Han fortalte også at i løpet av de siste 100 årene har fondet bidratt med 4,4 milliarder amerikanske dollar til utviklingsprosjekter. Felles for dagens prosjekt er at de er blitt større og mer bærekraftige enn tidligere.

Avslutningsseremonien ble et fyrverkeri av musikk og musikkglede. Siste sesjon før avslutning ble innledet med Beatles bandet Fab Forever, som del av invitasjonen til neste års Convention i Hamburg.

Mark Daniel Maloney, RI president I 2019-2012 takket for tilliten, RI president Ian Riesley oppsummerte sitt år og innkommende RI president, Barry Rassin, presenterte seg selv, sin familie og sine ambisiøse mål. Et av dem er miljøutfordringene som klimaendringene medfører. Hans eget land, Bahamas, vil nesten være borte om 100 år. Videre vil han satse på Rotaract og vil doble antallet

klubber og medlemmer.

Vi som har vært deltagere på Convention har også fått oppleve direkte hvilken ressurs Rotaracterne er. Australske Brittany Arthur, Rotaracter og verdensborger som nå bor i Tyskland ledet møtene med sikkerhet og evne til å skape entusiasme. Flere dyktige Rotaractere har vært på scenen og fortalt om sine prosjekter og den store delegasjonen har bidratt til stor stemming under konsertene. Rotaractere er etter Council on Legislation i 2016 fullverdige medlemmer av Rotaryfamilien og store bidragsytere i samfunnsutviklingen.

Canadas statsminister Justin Trodeau kom som et av Conventions høydepunkter. Han takket Rotary for sin store innsats i arbeidet med utryddelse av Polio, og mottok selv, på vegne av Canada, Polio Eradication Champion Award av RI- president Ian Riesley for Canadas innsats på feltet.

Til slutt entret Michael Cavanaugh og hans band scenen og hele Convention endte opp som en gedigen dansefest. Salen kokte!

Vi har avsluttet et år med “Rotary Making a Difference”, og viderefører arbeidet i “Be the Inspiration”. Convention ble en manifestasjon av dette og av det gode samarbeidet som er etablert mellom presidentene.

– og om noen skulle være I tvil: Utryddelse av polio er vår første prioritet og vårt viktigste satsingsområde! Vi skal stå løpet ut.

PDG Ingrid Grandum Berget

Publisert av Tor Endre V. Bakken 9. juli 2018