Nyhetsdetaljer | ROTARY DISTRIKT 2290

GOD JUL – MED GLEDER - OG TID TIL ETTERTANKE.

Vi opplevde kontrastene i dette lille landet: gjestfriheten, landets dramatiske historie, et arbeidsomt folk, vi fikk en smak av landets rike kulturliv og vi fikk møte familier med store behov for hjelp og herlige unger på flere barnehjem. Juleturen og rotarianere fra distrikt 2290 er blitt en kjær tradisjon i Panevezys. Det spørres aldri OM vi skal komme neste år, bare NÅR vi kommer. Og det gir et ekstra pluss at vi har med innkommende guvernør fra eget distrikt, at hon.konsul for Litauen i Vestfold er med, at PRID Per Høyen og venner fra Danmark er med.

I år var vi så heldige å få låne lager og «pakkehus» hos rotarianer Solveig i Sandefjord Øst. Og der har 52 rotarianere fra 13 klubber brukt ca 700 timer på å sortere, fordele, pakke og sørge for at alt kommer til riktig familie. I tillegg er det mange fra andre klubber som har bidratt med penger og gaver. Det er et fantastisk samarbeid som gjør at vi blir kjent over klubbgrensene i eget distrikt, og knytter kontakter over landegrensene på selve juleturen.

Juleturen følger et godt innarbeidet opplegg: Vi starter på barnehjemmet i Linkauciai torsdag kveld. Svelvik RK stiller med julegodter og en pen sjekk til barnehjemmet. Godteposene ble utdelt av Øystein Køhn fra skien RK, mangeårig og kjær julenisse for barna. Barna hadde også i år eget julemarked der de solgte ting de selv hadde laget. Det ble mange fulle kofferter på turen hjem.

Fredag morgen er det først mottakelse på rådhuset hos ordfører i Panevezys landkommune. Povilas Zegunis var akkurat blitt gjenvalgt, og gledet seg både over det og over vårt årvisse besøk. En hyggelig overraskelse i år var at nesten alle de 33 sosialarbeiderne og kommunalt ansatte som var med på yrkesturen til Norge i mai var tilstede. De ville takke for et flott opphold og hadde med gave til de klubbene som bidro økonomisk til turen. En hyggelig gest, og det ble mer enn antydet at turen var nyttig og at de nok kunne tenke seg flere besøk for å se hvordan vi gjør ting her i vårt område.

Besøk hos familiene er ofte den sterkeste del av turen. Vi møter familier som har det vanskelig, ofte familier med mange barn som strever. En ung mor mistet mannen sin for kort tid siden, og satt alene igjen med tre små barn. Hun fikk vaskemaskin i tillegg til mange esker med klær og utstyr. Det kan ikke mildne sorgen, men det gjør hverdagen litt lettere. Et annet sted traff vi en funksjonshemmet mor som hadde ønsket seg en symaskin i 14 år, og gleden sto i taket da hun fikk en ny maskin til jul – fra gavmilde norske rotarianere. En bestemor som hadde ansvar for 4 barnebarn fikk gasskomfyr. Hun hadde bare gass topp fra før, og ble så glad da hun fikk komfyren, for nå kunne hun lage ordentlig kylling til barnebarna. Historiene er mange, iblant både rørende og sterke.

Fredag kveld var det «vennefest» - en forbrødring over klubb-, distrikt- og landegrenser. Deltakere fra 7 norske klubber, 12 klubber i Litauen, fra 2 danske klubber i tillegg til deltakere fra Rotaract og Interact. Vi var samlet på en nyrestaurert herregård, over 100 personer til samtale, god mat, sang og førjulsglede. Litauens Rotaryguvernør Rolandas Statulevicius sa blant annet at han nesten misunte panevezysområdet den god kontakten de hadde med rotarianere i Norge, og han sa at dette samarbeidet er et forbilde for andre. Past RI-director Per Høyen fra Danmark sa at de hadde gledet seg til å være med på juleturen igjen. Han overrasket alle med å snakke om en mann som «vi kjenner som stille og rolig, en sindig mann som jobber så mye for dette samarbeidet, men som sjelden står fram». Han ba Jan Olaisen komme fram, og overrakte ham PHF med safir som hilsen fra det danske distriktet. «Vi vet hvor mye du gjør i det stille», sa Per Høyen. En velfortjent heder som høstet stor applaus.

Interact og Rotaract er aktive i Litauen, og de jobbet blant annet med et stort prosjekt der de samlet inn penger til pusteutstyr for kreftpasienter. De solgte plastkuler med oppklippede litas-sedler, og fikk in mye penger til prosjektet sitt.

Gaver hører med, og komiteene utvekslet gaver til mye latter og humrende kommentarer.

Et lokalt orkester i flotte nasjonaldrakter spilte og sang, og rotarianere viste at det er mange flotte stemmer rundt i klubbene. Det ble Glade jul, på tre og fire språk, og vi avsluttet med broderring og Auld Lang Syne. Det er fredsarbeid i praksis!

Lørdag delte gruppen seg. Fra Sandefjord Øst var det besøk i Birzai, Færder RK dro til Kupiskis og besøkte både rotaryklubben og barnehjemmet St. Kazimeras. Øystein Køhn iførte seg nissedrakt og gledet ungene med gaver fra medlemmene i Færder RK. Andre besøkte familier og barnehjemmet Bandzos i Panevezys. I år var det danske nisser, og i tillegg til godteposer og leker hadde de to danske damene, PDG Anette Løwert og Lisbeth Pedersen strikket over 40 luer og sokker, like mange gensere og votter som barna fikk. Per Høyen hadde med datamaskiner som gave fra sin klubb i Danmark, og resten kom fra rotarianere i Norge. Ungene takket med dans og sang, like flinke som alle tidligere år. Det var ekstra hyggelig å se resultat fra prosjekter som klubbene hadde gjennomført tidligere på dette barnehjemmet: Brevik RK med sanserom og Langesund RK med basketballbane.

Lørdag kveld ble avsluttet med felles middag, og søndag morgen dro de fleste hjem. Vi har tradisjon for å ta et «kiss and goodbye-bilde» før avreise, og rotarianer Tomas har alltid med seg sin datter Auguste. En del av gruppen ble igjen i Vilnius, og vi hadde en flott dag med tolk og Norgesvenninne Jurate som viste oss omkring på universitetet.

Lester Pearson, fredsprisvinner, kanadisk statsminister og rotarianer, sa en gang: "How can there be peace without people understanding each other; and how can this be if they don't know each other?“Og det er nettop det vi gjør. Juleturen og samarbeidet i - og med – Litauen handler om å møtes, bygge vennskap og bidra til fred. Og det er i aller høyeste grad «service above self».

Årets juletur var nok den siste der vi legger så mye tid og arbeid i pakking og forberedelse på forhånd. Men juletur – kanskje noe annerledes organisert - blir det nok også neste årJ